Verbal sannsynlighet

Gjesteforelesning med Professor Emeritus Karl Halvor Teigen fra Universitetet i Oslo, og Simula Research Laboratory.

Ensidige estimater

Ofte snakker vi om en maks-grense eller en min-grense. Altså at en setter en øvre eller en nedre grense. Dette kalles for et ensidig estimat, det gir bare en grense på den ene siden. Man kan ha to versjoner for denne formen; eksklusive, hvor en definerer det med mer enn, og inklusive hvor man definerer det for eksempel minst. Selv om det teoretisk sett ikke er så stor forskjell mellom de to definisjonene. Men psykologisk sett er det stor forskjell. Hvis en bruker minst, vil en gå lenge ned på skalaen i forhold til oppfatningen.

Troen på en verbal analyse

Hvis en person kommer opp med en verbal analyse, vil et nøyaktig svar ha større sannsynlighet for å bli trodd. Men hvis en kommer opp med en verbal analyse som oppgir et bredere intervall, vil det være større sannsynlighet for at en har rett enn den nøyaktige analysen, men vil ha mindre sannsynlighet for å bli trodd.

Oppsummert: vil man ha rett, gi et svar med et stort intervall, mens hvis man har lyst til å bli trodd, gi et mer nøyaktig valg.

Teigen underviser ved NHH om verbal sannsynlighet  

Fremlegging av tall og verbale sannsynligheter

Hvordan et tall blir fremlagt kan være med på å endre holdningen til om tallet er høyt eller lavt. For eksempel er kan at man oppfatte minst 600 som dyrt og maks 900 som billig hvis det er en vare som har en pris som ligger mellom 600 og 900 kroner.

Mer enn eller mindre enn vil påvirke hvordan en tenker at svaret blir. For eksempel når det gjelder ledige plasser på en konsert. Hvis man uttrykker at det var minst 150 personer på konserten, har man lett for å anta at det var fullt. Men hvis man sier at det var mer enn 150 personer, vil det være større sannsynlighet for at man antar at det ikke var fullt. Poenget er at forventningen til antall ekstra personer som er knyttet med den verbale beskrivelsen er forskjellig.

Forskjellig tolkning av verbale beskrivelser kan spesielt være et problem i en rettssak, hvor advokatene kan tolke de verbale påstandene som kommer frem i salen på den måten som er mest gunstig for sin klient. Derfor er det veldig viktig at eksperter som uttaler seg i en rettssal er klar og tydelig i den verbale tolkningen sin.

Situasjonen en beskriver i den verbale tolkningen kan også være med på å påvirke hvor sannsynlig man føler at situasjonen er. For eksempel så er det gjelder sannsynligheten for å få en jobb med to ulike situasjoner:

1. Personen er på intervju med fire andre jevngode kandidater

2. Personen er den nest beste til å få en jobb. Men i en av fem tilfeller tar ikke den som har fått jobben i mot  tilbudet.

Begge eksemplene har en sannsynlighet på 20 % for å få jobben, men alternativ 1 blir sett på som mer sannsynlig for å få jobben. Dette er på grunn hvordan man tolker frem den verbale sannsynligheten.     

På denne måten er tolkning av verbal fremstilling mye mer sammensatt og subjektiv enn enn andre sannsynligheter. 

Status oppdatering innlevering. Status oppdatering livssituasjon.

En personlig oppdatering i innleveringuken 

Jeg hadde satt av god tid og hele den forrige helgen til å jobbe med den selvstendige innleveringen. Jeg hadde allerede lest meg opp og notert detaljert fra alle de relevante kapitlene og var klar for å få det ned på papiret. Så smalt det.

Fredag morgen, tikket det inn en mail. Jeg hadde fått innkalling til drømmejobben. Jobben jeg egentlig bare hadde søkt på for moro skyld. Jeg satt bare og så måpende på mailen. Jeg var bedt om å komme til Oslo på onsdag. Vedlagt lå en case-oppgave jeg skulle legge fram for ledelsen på onsdag. Oppgaven var ikke barnemat.  

Den helgen jobbet jeg natt og dag. Men ikke med innleveringen, som egentlig var planen. Onsdag la jeg case-oppgaven frem og ble intervjuet og testet i timevis. Torsdag var innleveringsfristen. Jeg var totalt utladet.

Lørdag begynte jeg å skrive. Jeg skrev om hvordan vi evaluerer sannsynligheter og sjanser i hverdagen. At noe går på instinkt og refleks mens andre ting bruker vi mer tid på å evaluere. Tidsbruken kom an på betydningen av konsekvens. Desto større risiko for negativ konsekvens, desto mer tid og energi ville en bruke på å evaluere en sannsynlighet.  

Deretter drøftet jeg hvem som egentlig er best til å forutse fremtiden; menneskelige eksperter eller statistiske modeller. Jeg tok utgangspunkt i «The Lens Model», ettersom den forklarer hva vurderinger blir basert på, nemlig eksterne faktorer.

"The Lens Model" av Brunswik 

Statistiske modeller utkonkurrerte menneskelige eksperter på det meste, ettersom statistiske modeller baserer seg bare på fakta og ikke på antagelser. Men i noen få situasjoner ville menneskelige eksperter gjøre det bedre, det gjaldt spesielt i psykiske og sosiale relasjoner. I slike situasjoner spiller følelser en rolle. Dette har statistiske modeller vanskelig for å fange opp.   

Det vanskeligste var faktisk å velge ut hva jeg skulle ta med. Jeg følte jeg hadde såpass kontroll. Men jeg følte på ubehaget av ikke å ha levert inn et førsteutkast. Tidsfristen dunket hele tiden i bakhodet mitt. Fem minutter før fristen leverte jeg. Jeg var utslitt.

Men jeg fikk drømmejobben. 

Tenkning om tilfeldigheter, årsakssammenhenger, og usikkerhet

Forelsesning med Peter Ayton, Professor i Psykologi fra City University London

Vanligvis har illusjoner blitt sett på som negativt. Ettersom mennesket i konkluderer feil når en vurderer under en illusjon, fordi en tar snarveier. Men snarveiene er i livene våre avhengige av, fordi snarveiene er det som gjør at vi ikke tenker å bruke for mye energi på alle valgene vi står ovenfor i vår hverdag. Men selv om vi som oftest konkluderer feil i illusjoner, er feilene i mange tilfeller logiske. 

Et eksempel på dette er i illusjons-tilfellet mellom to streker, hvor den ene streken har ender som peker innover (A), mens den andre streken har ender som peker utover (B). 

Muller illusjon

Med et raskt blikk, vil en konkludere at A er lengre enn B. Men egentlig er de like lange. Så hva er logisk med å gjøre denne feilen? 

Logikken bak feilen er at vi lever i rektangulære verdener. Når vi ser en tegnet strek vil vi se det tredimensjonalt. Som for eksempel et hjørne inne i et hus. Men det kan også knyttes til en jernbanelinje hvor man ser to like lange streker som forskjellige fordi strekene i bildet blir oppfattet i et tredimensjonalt perspektiv. 

Muller illusjonen vist i våre tredimensjonale hverdag

Slike illusjoner kan bli sett på som morsomme å gjøre. Men kognitive illusjoner er ikke like morsomme å gjøre. Som at man tror det ligger mer informasjon i den faktiske informasjonen.

Ser en jernbanelinje og ikke to identiske streker

Et eksempel på dette er hvis vi har en to poser, en med 70% røde og 30% blå og den andre med motsatt. Hvis man trekker en rød ball fra ukjent pose tror man har trukket fra den posen som hadde mest rød med en sannsynlighet på 70%. Men det er ikke riktig. 

Hvis man trekker ut 12 baller, 8 røde og 4 blå (legger tilbake underveis). Tror det er 70%-80% er A. Egentlig er det 97%. Det betyr at man også kan bli mer negativ enn det man trenger å være.

Sannsynligheten kan lett regnes ut med Bayers lov. Men uten penn og papir, har vi med å gjøre feilen.

Dette kan knyttes til over-selvtillit. For eksempel i en situasjon hvor man skal vurdere hvor sikker man er på to alternativer. Da er det vanlig å konkludere med en langt høyere sikkerhet hvis du føler at du kan dette. 

      Men eksperter kan bli mye mer sikrere. For eksempel når det gjelder meteorologer som ser på været. Men leger for å påvise pneumonia er veldig dårlig vurderingsevne i forhold til sannheten. Derfor er det ikke slik at alle eksperter ikke er rammet av for høy selvtillit.

      Men i mange situasjoner kan en spørre seg om det er spørsmålene det er feilen med, ikke menneskene. Mener det kan være problemer med spørsmålene og ikke personene. Logikken fungerer for det meste, men det er bare få ganger det ikke fungerer. Det betyr ikke at de ikke er dumme. Eksempel: hvilken by ligger lengst sør Roma eller New York. Dette er et spørsmål som direkte strider mot logikken, på grunn av avvik fra normale klimasituasjoner.

Golfstrømmen gjør at klimaet ikke stemmer med breddegraden til Roma og New York

      Et annet eksempel er spørsmålet: vil søndag bli den varmeste dagen? Hvis man påpeker «som en dag av en uke», vil man svare anneledes og gi en lavere sannsynlighet. Det har altså noe å si hvor mange alternativer man oppgir. Man blir bevist på situasjonen.

  

      Tilgangen til informasjon kan også være med på å avgjøre situasjonen. Sensasjonelle hendelser vil fange mer oppmerksomhet. Eksempel på dette er i en situasjon hvor man ser en liste med navn. Etterpå tkonkluderer man med at det var feler kvinner enn menn på lista. Men egentlig var det flere menn. Grunnen til denne feilen er at det var flere kjente kvinnenavn enn mannsnavn. Når man kjenner igjen alternativer har man lettere for å huske alternativene.

      For målet er ikke å finne feil, det er å finne ut hvordan vi fungerer i tankevirksomheten.

Risiko, kommunikasjon og holdninger om risiko

Kommunikasjon av risiko

Det er viktig i en kommunikasjonssituasjon at man har så mye informasjon om risiko som det er mulig å få. Det er med god kommunikasjon at avgjørelser av risiko kan tas på best mulig grunnlag. I dagens samfunn har vi en nulltoleranse til risiko i forhold til fortiden. For noen tiår tilbake var det mer aksept for at skader ville oppstå i en risikosituasjon. I dag skal det veldig lite til for at en risiko blir sett på som skadelig. Et eksempel på dette var at for noen tiår tilbake var det ikke vanlig at barn brukte hjelm når de syklet, mens i dag er det sett på som obligatorisk.

Dette forholdet og kommunikasjon til risiko varierer som sagt mellom ulike tidsepoker, men det kan variere mellom ulike kulturer og land. Fattige land har en høyere aksept for risiko. Dette gir utslag på forebygging og sikring på en arbeidsplass. Fattige land har en lavere fokus på HMS. Denne forskjellen blir tydelig når utenlandske arbeidere kommer til Norge. Fordi utenlandske arbeidere aksepterer mindre HMS, har de lettere for å bli utnyttet for å bli utsatt for mer risiko enn hva den norske arbeidsmiljøloven aksepterer.

Risikokilde

Paul Slovic mente det var to kilder for oppfatning av risiko, graden av grufullhet og (affeksjon/følelser) og graden av nyhet (kunnskap). Alle opplevelser av risiko mente Slovic at man kunne knytte opp til disse to kildene. Dette forholdet kunne settes sammen i en x/y-akse. De store risikosituasjonene vil da ende opp i det øverste høyre hjørne, hvis man hadde tilstrekkelig med kunnskap om de. Et eksempel på en risiko som ville ligge i dette området er terror.

Kilde til oppfattet risiko av Paul Slovic 

Men man kan også oppleve en høy grad av risiko på grunnlag av liten kunnskap. Da vil man ende opp nede i det høyre hjørnet. Da kan tilgang til informasjon være med på å svekke den opplevde risikoen. Et eksempel på dette er flykjæsj. Sannsynligheten for at dette vil skje er nemlig svært liten. Derfor vil informasjon om sannsynlighet være med på å svekke risikoopplevelsen. Dette gir også grunnlag til argumentet at man burde møte sine frykter for å overkomme dem. Ved å møte sine frykter, vil personen få mer informasjon over situasjonen, og på den måten kan den også overkomme frykten.

Situasjonsbasert frykt

Ulike personer kan oppleve samme hendelse med veldig ulik risiko. For eksempel er det slik at hvis en hendelse er valgt, altså at man har valgt selv å sette seg selv i risikoen, vil dette oppleves som mindre risikabelt enn hvis man ikke har valgt å gå inn i den sammen situasjonen. Et eksempel på dette er basehopping. De som velger å gå inn i en slik risiko vil ikke føle det like risikabelt som de som ikke velger frivillig å basehoppe.

Andre situasjonsbasert eksempler er at det som er vanskelig å forestille seg føler man også en svakere risiko for. Hvis en hendelse inneholder barn, vil en også se på hendelsen som mer risikabel. Og i situasjoner hvor en har erfaring vil en også oppleve som mindre risikable. Et eksempel på dette er bilkjøring. Dette er en situasjon med høy risiko, men fordi hendelsen er såpass hverdagslig og man har såpass mye erfaring med situasjonen, ville ikke det å kjøre bil bli sett på som risikabelt.

Risiko som fenomen

Kulturer har forskjellige opplevelse av risiko. Om det blir sett på som fordelaktig eller ikke å gå inn i en slik situasjon. I Norge ser man på risikosituasjoner som uønsket. Bare 10 % av nordmenn spurt i en undersøkelse var villig til å ta store sjanser for å få det livet man ønsket seg. Og bare 34 % er delvis villig til å ta sjanser for å få det livet man ønsker seg. Man kan stille seg selv spørsmål over hvorfor det er en slik risikoaversjon i Norge.

Min mening er at nordmenn muligens har det for godt. Grunnlaget er så godt i Norge at tapet blir større, man kan tape et godt grunnlag man allerede har. I tillegg er grunnlaget så godt at man ser ikke det samme poenget for å ta risiko. Alle i Norge kan oppnå en høy levestandard uten å ta risiko.

Kommunikasjon i risiko

Hvis kommunikasjonen er dårlig i en risikosituasjon, kan dette føre til økt risiko. Et eksempel på dette er i en gisselsituasjon hvor riktig kommunikasjon kan være essensielt for at det skal bli et godt resultat.

Men kommunikasjon kan også føre til at den opplevde risikoen kan bli svakere i forhold til den reelle risikoen. Et eksempel på dette er at barn kan knytte en nær kontakt med overfallspersoner. En annen viktig faktor i dette eksempelet er at barn har et sterkere behov for å knytte seg til personer og føle tilhørighet til andre enn hva voksne har.

Normer og risiko

En norm er en gitt aksept til hvordan man burde oppføre og te seg i ulike situasjoner. Normer er noe som omgir oss hele tiden når vi er en del av et samfunn. Det er vaner som er så innarbeida at det er vanskelig å oppdage at det er gitte normer. Det er først når man handler utenfor normene, at man legger merke til normene. Normene er limet i samfunnet, og kan på den måten være med å påvirke holdningen til risiko og prestasjoner.

Et eksempel hvor risiko blir påvirket av normer er utbytting av ansatte. Det kan være mange normer som leder til taus kommunikasjon som ikke ledelsen ikke klarer å ha oversikt over. Ettersom normene fører til at ledelsen ikke kan ha den samme oversikten, vil dette føre til en større risiko enn hvis normene hadde vært tilstede.

Humør og vurdering

Hvilket humør man er i kan være med på å påvirke hvordan en vurderer en situasjon. Dette ble påvist gjennom et eksperiment gjennomført Forgas og Bowler (1987). De delte inn deltagere i to grupper, begge skulle gjennomføre en fortest. Den ene gruppen fikk beskjed at de hadde gjort det bar på testen mens den andre fikk beskjed at de hadde gjort det dårlig. Så skulle begge gruppene vurdere prestasjonen til en person. I studiet så man at gruppen med det positive resultatet var mer positiv til personen de skulle vurdere, mens den andre gruppen var mer negativ.

På den måten kan historikken være med å påvirke dømmekraften til en person. Dette er grunnlaget til at når en politimann skal ut på oppdrag, må han/hun informere hvilket humør man er i, slik at andre er klar over at dette kan påvirke dømmekraften.

Humør er også knyttet til sosiale situasjoner, ulike situasjoner vil påvirke hvilke emosjoner som aktiveres. Dette vil føre til at man kan vurdere risiko forskjellig ut i fra hvilken sosial situasjon man er i. 

Holdninger og risikopreferanser

Holdninger 

Holdninger er med på å påvirke våre oppfatninger. Hvordan en person fremstår, førsteinntrykket, er med på å påvirke hvilke holdninger man får til en person. Å forandre holdninger som allerede er satt enn å sette nye holdninger. Det er derfor førsteinntrykket er såpass viktig. Hvis man skal klare å forandre satte holdninger, så må en få argumenter som man ser på som logiske. Forbilder sine holdninger kan også påvirke de holdningene man hadde fra før av igjennom deres atferd.

Det er forholdet mellom de tre faktorene følelser, adferd og antakelse som er avgjørende for  påvirke salg i en produksjon. Disse tre faktorene påvirker hverandre og spiller inn på hverandre. Det er derfor viktig å passe på at for mye av en faktor kan ha negative konsekvenser på de andre faktorene. I verste tilfellet kan dette føre til en motstridende adferd. Et eksempel på dette er hvis en bedrift betaler for at de ansatte trener. Dette kan være en for stor oppfordring til atferdsendring som kan føre til at følelsene slår inn på en måte at de ansatte vil trene mindre.

Prinsipper for sosial kunnskap

Begrep henger i mange situasjonen sammen og er med på å påvirke hverandre. Dette kan føre til både positive og negative konsekvenser. Det er tre konsistens prinsipper for sosial kunnskap. Den første er delt første ordens forbindelse. Her er det to noder, eller forhold, som henger sammen med en tredje forbindelse. Dette skaper en balanse mellom de to nodene. Det andre prinsippet er bipolar motsetning mellom nodene. I denne situasjonen har de to nodene ikke en tredje felles forbindelse, fordi de to nodene er motsetninger. Dette skaper ubalanse og dissonans mellom de to faktorene. Det tredje prinsippet er pressede begreper. Dette oppstår når nodene blir gjentatt presset med balanse-kongurens. Slik at de bipolare nodene blir forbundet. Dette fører til en diffrensiering mellom  node-klyngene.

Nettverksmodell av følelser 

Alle produkter er tilknyttet ulike følelser som kan være med å påvirke hvordan et produkt fremstår. Men et produkt kan også være tilknyttet et annet produkt, hvor endringer i det ene produktet til endre følelsene til det andre produktet. Et eksempel på dette var i forhold til kampanjen Grandiosa hadde mellom at man skulle stemme frem "løk og kjøttdeig" eller "pepperoni" til å bli et fast produkt. Men når man fjernet det ene produktet etter kampanjen, hadde dette en negativ effekt på det andre produktet og merkevaren Grandiosa. Derfor endte man opp med å ta opp produksjonen på begge produktene igjen.

Kognitiv dissonans 

Festinger og Calsmith mente at graden av belønning kunne være med på å påvirke holdningen til et arbeid. Hvis en ble satt til å gjøre en kjedelig jobb, vil en se på jobben som mindre kjedelig hvis en ble betalt lavt enn hvis en ble betalt høyt. Grunnen til dette er at man ved lav lønn vil fortelle seg selv at det må være noe verdi i den jobben man gjør, ettersom man får så lavt betalt. På den måten er ikke alltid motivasjon knyttet opp til økonomisk belønning.

Dette viser til at en tenkt effekt kan slå ut helt motsatt enn hva man hadde forventet seg. For eksempel med en røykereklame som kan resultere i at man røyker mer.

Stemning og prosessering av relevant informasjon 

Hvilken stemning man setter seg selv i og hva man ønsker å fokusere på når det gjelder resultatene av en konsekvens er en måte å gå i psykisk forsvar. På denne måten ser man ikke på feil man har gjort like objektivt som vi ikke hadde gjort hvis vi ikke hadde gått i forsvar. Følelsebildet er komplekst og kan på den måten gjøre situasjonen vanskeligere å analysere. En stemning er ikke stabil og kan endre seg. Dette gjør det også vanskelig  analysere en situasjon.

Grunnlag til intensjon og handling 

Det er i hovedsak tre faktorer som påvirker hvilken intensjon man får til en handling. Det er sannsynligheten om man klarer det, normer som sosiale normer, og troen på seg selv til å klare handlingen. Disse tre faktorene kan variere veldig mellom land og kulturer. I Norge er det for eksempel opplevd strenge normer.

Ettersom normer er med å påvirke mange av handlingene og hvordan man ønsker å fremstå, er det viktig når man gjør en spørreundersøkelse at man stiller spørsmålene på en slik måte at svarene ikke blir preget av normer og ikke av ærlighet. Et eksempel på dette er en undersøkelse på hvorfor man ikke bruker bilbelte. Ettersom normene forteller at man burde bruke bilbelte, er det derfor viktig å ordlegge seg på en så konkret måte at normene ikke kommer til hinder for svaret.

Følelser og atferd

Marcel Zeelenberg, Professor i Psykologi fra Tilburg University i Nederland var denne uken på besøk som gjesteforeleser 

Her kommer min oppsummering:

Følelser

Følelser er en avgjørende faktor når det gjelder valg, fordi det i mange situasjoner kan være med på å påvirke de valgene vi gjør.

Men før i tiden, så forskere, som Watson, på følelser som en faktor som var i veien for å gjøre gode valg. Han mente at rasjonelle valg ville få et best mulig resultat hvis det ikke inneholdt følelser som hadde påvirket valget. Dette holdningen har med tiden endret seg.

Pascal sa at følelser er noe som ikke kan forklares, men det er en forklaring vi ikke kjenner grunnen til. Damasio (2001), så på følelser som rådgivende i valg og følelser. Hvis man ikke hadde følelser,ville man i mindre grad ta hensyn til andre ting og personer. Noen ganger gagner det å ha med en slik faktor i en avgjørelse, andre ganger ikke. Men summert opp vil det være mer gunstig enn ugunstig.  Følelser kan gi en som sparker deg i baken for å gjøre jobben. Men det kan også gjøre det lettere å se de visjonære fordelene med å gjøre en jobb.  Det er viktig at man kan måle følelens påvirkninger. Man må kunne måle og sammenlikne følelser opp mot andelen av lykke/tilfredshet. Dette mente Jeremy Bentham. 

 Følelser kan lett integreres. Men problemet er at det er så mange forskjellige følelser. Det gjør det de vanskeligere å måle. Det finnes forskjellige negative og positive følelser som kan fortelle mer rundt valgene enn om man er positiv eller negativ til en sak. Følelser kan også være en form for kommunikasjon. Det sender signaler til andre, men kan også sende signaler til en selv. Følelser kan være en motivasjon.

En følelese som ligger tett opp til valg er anger. Anger er satt sammen av hva som er og hva som kunne ha skjedd. Det er derfor avgjørende ved anger at man kan sammenlikne en situasjon med andre situasjoner for hvordan det kunne ha vært. 

Zeelenberg viser hvordan følelser (anger og skuffelse) etter en dårlig kunde-opplevelse resulterer til ulike handlinger 

Misunnelse  

Misunnelse er når man har lyst på hva andre har. Man finner misunnelse i alle de store religionene, alltid oppfattet som negativt. Men for økonomer kan misunnelse være motiverende til å presse seg selv til å bli bedre. På den måten øke samfunnsutnyttelsen. Økonomisk sett.

Misunnelse kan påvirke valgene våre. Et eksempel med dette ble gjort på en undersøkelse på betalingsvilligheten på en iPhone. To grupper fikk se hver sin video, en med en person som hadde jobbet for pengene for å kjøpe en iPhone. Den andre videoen viste en pappagutt som hadde fått mobilen av foreldrene. De som hadde sett han som hadde tjent til sin egen iPhone, hadde en høyere betalingsvillighet enn de som hadde sett pappagutten. Faktisk ville de som hadde sett pappagutten heller velge en Blackberry, hvis de kunne velge mellom de to mobilene. Dette viser at en ønsker å distansere seg fra de man føler misunnelse for og får en lavere betalingsvillighet for det samme produktet. Dette betyr at misunnelsene kan være med på å påvirke situasjonen når man står ovenfor ulike valg.

Bedømming av sjanser og risiko i hverdagen

Tenking og sjanser 

I følge Kahneman finnes det to former for tenkning, automatisk og kontrollert tenkning. Automatisk tenkning, er den type tankegangen som man bruker mest i hverdagen. Det er en tenkeform som en ikke bruker mye tid eller energi. Den er rask og stereotypisk. Det er som en autopilot som slår inn når valgene ikke er kompliserte. En kontrollert tenkning er mer gjennomtenkt og evalueringene er mer logiske og kalkulerende. En slik form for kontrollert tenking oppstår når valgene er spesielt viktige. Når konsekvensene er store. 

Men er avgjørende for at en har begge former for tankegang. For at en skal ta alle valgene som faktisk oppstår er det viktig å ha en tenkemåte som er automatisk og sparer for energi. Det avgjørende blir derfor å kunne klare å skille mellom når det er behov for den automatiske tankegangen og når det er behov for den rasjonelle tankegangen. 

At resultatet med de to tankegangene kan bli forskjellige, kan en vise med et eksempel:

Ball og et balltre kostet 1,1$. Et balltre koster 1$ mer. Hvor mye koster ballen?

Den automatiske og raske tankegangen vil som oftest gi 0.1$. Men hvis en bevisstgjør at det er er et mattestykke, er det større sannsynlighet for at den kontrollerte tankegangen vil slå inn. Da vil en finne ut at svaret er 0.05$ og ikke 0.1$. 

Fordi en bruker mindre tid med system 1, den automatiske tankegangen, vil en gjerne i disse tilfellene se på bekreftelse i ettertid i en mye større grad. En bekreftelse for å klare å overbevise seg selv om at dette var det rette valget. System 1 er i mange situasjoner basert på erfaringer på valg man har gjort før. 

Subjektiv risiko i hverdagen

Risiko er sammensatt av to faktorer, sannsynlighet ganget med alvorlighetsgrad av utfall. Når personer vurderer om en skal ta en risiko eller ikke, er det ofte sannsynlighetsvurderingen som skiller de ulike risikovurderingene til personer.

Vurderingen av risiko kan avhenge av hvilken situasjon en er i og andre faktorer og fordeler. Hvis en risiko er ukjent, så vil dette virke mer usikkert enn det som er kjent, selv om den ukjente risikoen en svakere enn den kjente. Dette er kalt for Ellsbergs paradoks.

Lurt hverdagsrisiko

Vurdering av risiko kan påvirkes av hvilken situasjon man er i eller hvordan budskapet blir formidlet. Her er noen eksempler på det.

Når en har tilgang til hendelser friskt i minnet som var risikable, så vil en oppfatte en i en situasjonen som mer risikabel. Eksempel på dette er etter 11. september. Mennesker hadde da en høy risiko å fly tilgjengelig i minnet. Etter 9. september ble det der for oppfattet som mer risikabelt å fly i USA, selv om risikoen var stort sett den samme.

Hvordan man formidler alternativer kan også være med på å påvirke oppfattingen av risiko. Hvis en for eksempel velger å fremheve den fettfrie delen i et produkt, vil en forbinde produktet med å være fettfri, selv om det egentlig inneholder mest fett. Dette blir kalt for framing-effekten.

Hvilken kontekst situasjonen også blir formidlet under kan også påvirke hvordan en ser på en kontekst og risikoen av den. For eksempel med de to alternativene

1) Hvor vanlige er ikke naturlige dødsfall.

2) Hvor vanlige er ikke naturlige, som for eksempel; bilulykker.

Flere oppleve naturlige dødsfall som vanlig når en spør med alternativ to. Grunnen til dette er at en lettere kan forbinde saken til sin egen hverdag.

Tilgjengelighet i hukommelsen kan også avgjøre på hva en ser på som mer vanlig. Et eksempel på dette ble gjort på en undersøkelse hvor en spurte personer hva som var vanligst 

1) Setninger som begynner på K eller 

2) Setninger som har K som tredje bokstav. 

De fleste valgte alternativ 1, selv om alternativ 2 er tre ganger så vanlig. Grunnen til dette er at det er lettere å komme på eksempler på alternativ 1 enn alternativ 2.