Risiko, kommunikasjon og holdninger om risiko

Kommunikasjon av risiko

Det er viktig i en kommunikasjonssituasjon at man har så mye informasjon om risiko som det er mulig å få. Det er med god kommunikasjon at avgjørelser av risiko kan tas på best mulig grunnlag. I dagens samfunn har vi en nulltoleranse til risiko i forhold til fortiden. For noen tiår tilbake var det mer aksept for at skader ville oppstå i en risikosituasjon. I dag skal det veldig lite til for at en risiko blir sett på som skadelig. Et eksempel på dette var at for noen tiår tilbake var det ikke vanlig at barn brukte hjelm når de syklet, mens i dag er det sett på som obligatorisk.

Dette forholdet og kommunikasjon til risiko varierer som sagt mellom ulike tidsepoker, men det kan variere mellom ulike kulturer og land. Fattige land har en høyere aksept for risiko. Dette gir utslag på forebygging og sikring på en arbeidsplass. Fattige land har en lavere fokus på HMS. Denne forskjellen blir tydelig når utenlandske arbeidere kommer til Norge. Fordi utenlandske arbeidere aksepterer mindre HMS, har de lettere for å bli utnyttet for å bli utsatt for mer risiko enn hva den norske arbeidsmiljøloven aksepterer.

Risikokilde

Paul Slovic mente det var to kilder for oppfatning av risiko, graden av grufullhet og (affeksjon/følelser) og graden av nyhet (kunnskap). Alle opplevelser av risiko mente Slovic at man kunne knytte opp til disse to kildene. Dette forholdet kunne settes sammen i en x/y-akse. De store risikosituasjonene vil da ende opp i det øverste høyre hjørne, hvis man hadde tilstrekkelig med kunnskap om de. Et eksempel på en risiko som ville ligge i dette området er terror.

Kilde til oppfattet risiko av Paul Slovic 

Men man kan også oppleve en høy grad av risiko på grunnlag av liten kunnskap. Da vil man ende opp nede i det høyre hjørnet. Da kan tilgang til informasjon være med på å svekke den opplevde risikoen. Et eksempel på dette er flykjæsj. Sannsynligheten for at dette vil skje er nemlig svært liten. Derfor vil informasjon om sannsynlighet være med på å svekke risikoopplevelsen. Dette gir også grunnlag til argumentet at man burde møte sine frykter for å overkomme dem. Ved å møte sine frykter, vil personen få mer informasjon over situasjonen, og på den måten kan den også overkomme frykten.

Situasjonsbasert frykt

Ulike personer kan oppleve samme hendelse med veldig ulik risiko. For eksempel er det slik at hvis en hendelse er valgt, altså at man har valgt selv å sette seg selv i risikoen, vil dette oppleves som mindre risikabelt enn hvis man ikke har valgt å gå inn i den sammen situasjonen. Et eksempel på dette er basehopping. De som velger å gå inn i en slik risiko vil ikke føle det like risikabelt som de som ikke velger frivillig å basehoppe.

Andre situasjonsbasert eksempler er at det som er vanskelig å forestille seg føler man også en svakere risiko for. Hvis en hendelse inneholder barn, vil en også se på hendelsen som mer risikabel. Og i situasjoner hvor en har erfaring vil en også oppleve som mindre risikable. Et eksempel på dette er bilkjøring. Dette er en situasjon med høy risiko, men fordi hendelsen er såpass hverdagslig og man har såpass mye erfaring med situasjonen, ville ikke det å kjøre bil bli sett på som risikabelt.

Risiko som fenomen

Kulturer har forskjellige opplevelse av risiko. Om det blir sett på som fordelaktig eller ikke å gå inn i en slik situasjon. I Norge ser man på risikosituasjoner som uønsket. Bare 10 % av nordmenn spurt i en undersøkelse var villig til å ta store sjanser for å få det livet man ønsket seg. Og bare 34 % er delvis villig til å ta sjanser for å få det livet man ønsker seg. Man kan stille seg selv spørsmål over hvorfor det er en slik risikoaversjon i Norge.

Min mening er at nordmenn muligens har det for godt. Grunnlaget er så godt i Norge at tapet blir større, man kan tape et godt grunnlag man allerede har. I tillegg er grunnlaget så godt at man ser ikke det samme poenget for å ta risiko. Alle i Norge kan oppnå en høy levestandard uten å ta risiko.

Kommunikasjon i risiko

Hvis kommunikasjonen er dårlig i en risikosituasjon, kan dette føre til økt risiko. Et eksempel på dette er i en gisselsituasjon hvor riktig kommunikasjon kan være essensielt for at det skal bli et godt resultat.

Men kommunikasjon kan også føre til at den opplevde risikoen kan bli svakere i forhold til den reelle risikoen. Et eksempel på dette er at barn kan knytte en nær kontakt med overfallspersoner. En annen viktig faktor i dette eksempelet er at barn har et sterkere behov for å knytte seg til personer og føle tilhørighet til andre enn hva voksne har.

Normer og risiko

En norm er en gitt aksept til hvordan man burde oppføre og te seg i ulike situasjoner. Normer er noe som omgir oss hele tiden når vi er en del av et samfunn. Det er vaner som er så innarbeida at det er vanskelig å oppdage at det er gitte normer. Det er først når man handler utenfor normene, at man legger merke til normene. Normene er limet i samfunnet, og kan på den måten være med å påvirke holdningen til risiko og prestasjoner.

Et eksempel hvor risiko blir påvirket av normer er utbytting av ansatte. Det kan være mange normer som leder til taus kommunikasjon som ikke ledelsen ikke klarer å ha oversikt over. Ettersom normene fører til at ledelsen ikke kan ha den samme oversikten, vil dette føre til en større risiko enn hvis normene hadde vært tilstede.

Humør og vurdering

Hvilket humør man er i kan være med på å påvirke hvordan en vurderer en situasjon. Dette ble påvist gjennom et eksperiment gjennomført Forgas og Bowler (1987). De delte inn deltagere i to grupper, begge skulle gjennomføre en fortest. Den ene gruppen fikk beskjed at de hadde gjort det bar på testen mens den andre fikk beskjed at de hadde gjort det dårlig. Så skulle begge gruppene vurdere prestasjonen til en person. I studiet så man at gruppen med det positive resultatet var mer positiv til personen de skulle vurdere, mens den andre gruppen var mer negativ.

På den måten kan historikken være med å påvirke dømmekraften til en person. Dette er grunnlaget til at når en politimann skal ut på oppdrag, må han/hun informere hvilket humør man er i, slik at andre er klar over at dette kan påvirke dømmekraften.

Humør er også knyttet til sosiale situasjoner, ulike situasjoner vil påvirke hvilke emosjoner som aktiveres. Dette vil føre til at man kan vurdere risiko forskjellig ut i fra hvilken sosial situasjon man er i.