Status oppdatering innlevering. Status oppdatering livssituasjon.

En personlig oppdatering i innleveringuken 

Jeg hadde satt av god tid og hele den forrige helgen til å jobbe med den selvstendige innleveringen. Jeg hadde allerede lest meg opp og notert detaljert fra alle de relevante kapitlene og var klar for å få det ned på papiret. Så smalt det.

Fredag morgen, tikket det inn en mail. Jeg hadde fått innkalling til drømmejobben. Jobben jeg egentlig bare hadde søkt på for moro skyld. Jeg satt bare og så måpende på mailen. Jeg var bedt om å komme til Oslo på onsdag. Vedlagt lå en case-oppgave jeg skulle legge fram for ledelsen på onsdag. Oppgaven var ikke barnemat.  

Den helgen jobbet jeg natt og dag. Men ikke med innleveringen, som egentlig var planen. Onsdag la jeg case-oppgaven frem og ble intervjuet og testet i timevis. Torsdag var innleveringsfristen. Jeg var totalt utladet.

Lørdag begynte jeg å skrive. Jeg skrev om hvordan vi evaluerer sannsynligheter og sjanser i hverdagen. At noe går på instinkt og refleks mens andre ting bruker vi mer tid på å evaluere. Tidsbruken kom an på betydningen av konsekvens. Desto større risiko for negativ konsekvens, desto mer tid og energi ville en bruke på å evaluere en sannsynlighet.  

Deretter drøftet jeg hvem som egentlig er best til å forutse fremtiden; menneskelige eksperter eller statistiske modeller. Jeg tok utgangspunkt i «The Lens Model», ettersom den forklarer hva vurderinger blir basert på, nemlig eksterne faktorer.

"The Lens Model" av Brunswik 

Statistiske modeller utkonkurrerte menneskelige eksperter på det meste, ettersom statistiske modeller baserer seg bare på fakta og ikke på antagelser. Men i noen få situasjoner ville menneskelige eksperter gjøre det bedre, det gjaldt spesielt i psykiske og sosiale relasjoner. I slike situasjoner spiller følelser en rolle. Dette har statistiske modeller vanskelig for å fange opp.   

Det vanskeligste var faktisk å velge ut hva jeg skulle ta med. Jeg følte jeg hadde såpass kontroll. Men jeg følte på ubehaget av ikke å ha levert inn et førsteutkast. Tidsfristen dunket hele tiden i bakhodet mitt. Fem minutter før fristen leverte jeg. Jeg var utslitt.

Men jeg fikk drømmejobben.