Tenkning om tilfeldigheter, årsakssammenhenger, og usikkerhet

Forelsesning med Peter Ayton, Professor i Psykologi fra City University London

Vanligvis har illusjoner blitt sett på som negativt. Ettersom mennesket i konkluderer feil når en vurderer under en illusjon, fordi en tar snarveier. Men snarveiene er i livene våre avhengige av, fordi snarveiene er det som gjør at vi ikke tenker å bruke for mye energi på alle valgene vi står ovenfor i vår hverdag. Men selv om vi som oftest konkluderer feil i illusjoner, er feilene i mange tilfeller logiske. 

Et eksempel på dette er i illusjons-tilfellet mellom to streker, hvor den ene streken har ender som peker innover (A), mens den andre streken har ender som peker utover (B). 

Muller illusjon

Med et raskt blikk, vil en konkludere at A er lengre enn B. Men egentlig er de like lange. Så hva er logisk med å gjøre denne feilen? 

Logikken bak feilen er at vi lever i rektangulære verdener. Når vi ser en tegnet strek vil vi se det tredimensjonalt. Som for eksempel et hjørne inne i et hus. Men det kan også knyttes til en jernbanelinje hvor man ser to like lange streker som forskjellige fordi strekene i bildet blir oppfattet i et tredimensjonalt perspektiv. 

Muller illusjonen vist i våre tredimensjonale hverdag

Slike illusjoner kan bli sett på som morsomme å gjøre. Men kognitive illusjoner er ikke like morsomme å gjøre. Som at man tror det ligger mer informasjon i den faktiske informasjonen.

Ser en jernbanelinje og ikke to identiske streker

Et eksempel på dette er hvis vi har en to poser, en med 70% røde og 30% blå og den andre med motsatt. Hvis man trekker en rød ball fra ukjent pose tror man har trukket fra den posen som hadde mest rød med en sannsynlighet på 70%. Men det er ikke riktig. 

Hvis man trekker ut 12 baller, 8 røde og 4 blå (legger tilbake underveis). Tror det er 70%-80% er A. Egentlig er det 97%. Det betyr at man også kan bli mer negativ enn det man trenger å være.

Sannsynligheten kan lett regnes ut med Bayers lov. Men uten penn og papir, har vi med å gjøre feilen.

Dette kan knyttes til over-selvtillit. For eksempel i en situasjon hvor man skal vurdere hvor sikker man er på to alternativer. Da er det vanlig å konkludere med en langt høyere sikkerhet hvis du føler at du kan dette. 

      Men eksperter kan bli mye mer sikrere. For eksempel når det gjelder meteorologer som ser på været. Men leger for å påvise pneumonia er veldig dårlig vurderingsevne i forhold til sannheten. Derfor er det ikke slik at alle eksperter ikke er rammet av for høy selvtillit.

      Men i mange situasjoner kan en spørre seg om det er spørsmålene det er feilen med, ikke menneskene. Mener det kan være problemer med spørsmålene og ikke personene. Logikken fungerer for det meste, men det er bare få ganger det ikke fungerer. Det betyr ikke at de ikke er dumme. Eksempel: hvilken by ligger lengst sør Roma eller New York. Dette er et spørsmål som direkte strider mot logikken, på grunn av avvik fra normale klimasituasjoner.

Golfstrømmen gjør at klimaet ikke stemmer med breddegraden til Roma og New York

      Et annet eksempel er spørsmålet: vil søndag bli den varmeste dagen? Hvis man påpeker «som en dag av en uke», vil man svare anneledes og gi en lavere sannsynlighet. Det har altså noe å si hvor mange alternativer man oppgir. Man blir bevist på situasjonen.

  

      Tilgangen til informasjon kan også være med på å avgjøre situasjonen. Sensasjonelle hendelser vil fange mer oppmerksomhet. Eksempel på dette er i en situasjon hvor man ser en liste med navn. Etterpå tkonkluderer man med at det var feler kvinner enn menn på lista. Men egentlig var det flere menn. Grunnen til denne feilen er at det var flere kjente kvinnenavn enn mannsnavn. Når man kjenner igjen alternativer har man lettere for å huske alternativene.

      For målet er ikke å finne feil, det er å finne ut hvordan vi fungerer i tankevirksomheten.