lørdag 12. april 2014

Følg magefølelsen. Vi tester personligheten din. Eller?

Hvor godt fungerer personlighetstester for å forstå en personlighet?


I forbindelse med at jeg har fått meg fast jobb etter at jeg er ferdig på NHH, ba min arbeidsgiver å ta en personlighetstest. Testen skulle brukes som et grunnlag for hvor nøyaktig jeg skulle plasseres innenfor business reations.

Personlighetstester har i større grad blitt mer og mer brukt av arbeidsgivere. Mange arbeidsgivere bruker testen allerede før de har møtt de potensielle kandidatene. Personlighetstesten blir på den måten en utsilingsprosess som resulterer til at arbeidsgiveren kan konsentrere seg om færre potensielle kandidater.  Spørsmålene i en personlighetstest er ofte ikke direkte knyttet til selve jobben, men utsagn som kan føre til at en kan kategorisere hvilken type personlighet som kandidaten har.






Jeg skulle svare på 130 spørsmål knyttet til generelle utsagn. Det var alt i fra om jeg vil være kunstner eller regnskapsfører, i hvilken grad jeg er for dødsstraff og om jeg vil bli berømt eller lykkelig. Alle spørsmålene var knyttet til en subjektiv risikooppfatning som jeg som kandidat kunne ha. Jeg skulle svare raskt og ble bedt om å gå med «magefølelsen».

Problemet med dette er at en slik rask tenkning på spørsmål kan i stor grad bli påvirket av hva kandidaten har tilgjengelig av eksempler, altså hendelser som har skjedd med personen i det siste, eller som personen har vært eksponert overfor, for eksempel igjennom media.

La meg ta et eksempel om en foretrekker å være regnskapsfører eller kunstner. Hvis en av kandidatene akkurat har vært igjennom en langtekkelig og vanskelig hjemmeeksamen i bedriftsøkonomi som en følte gikk dårlig, vil trolig kandidaten ha større sannsynlighet for å svare kunstner, fordi den har lett tilgjengelig minne på hvor vanskelig regnskapsføring var. Men hvis denne opplevelsen ikke hadde vært like tilgjengelig i minnet, altså at det hadde gått noen år siden opplevelsen skjedde, ville personen ha større sannsynlighet for ikke å svare kunstner. Tilgangen til eksempler har endret seg, men ikke personligheten.

Riktig personlighet i noen stillinger er viktig. Ja, det er lurt å være en person som er utadvendt, altså ekstrovert, hvis det å bygge nettverk og kontakter er viktig, slik som det er i business reations. Men jeg stiller meg likevel spørsmålet hvor beskrivende en slik personlighetstest er for å finne den optimale kandidaten.


Jeg er opplagt en sånn ekstrovert person, men vil min magefølelse bekrefte det?


Arbeidsgivere som siler kandidatene ut med en personlighetstest, vil gå glipp av noen juveler av noen ansatte fordi den virkelige personligheten ikke kommet til syne. Det er mange tilfeldigheter som kan spille inn når det gjelder en slik test som ikke nødvendigvis sier noe om personligheten

Oppsummert mener jeg at personlighetstester kan være et viktig supplement i noen jobber hvor personlighet mer viktig. Men ærlig talt forteller et personlig intervju mer om personligheten enn en test på nettet gjør. Personlighet er mer enn om en liker keramikk eller regnskap. Det handler like mye om lidenskap, kroppsspråk, energi og god kjemi.


Men i mitt tilfelle med min arbeidsgiver, mener jeg det kan være et gunstig supplement. De har trossalt ikke brukt personlighetstest i en utsilingsprosess. De har allerede møtt meg og på den måten kan veie resultatene fra testen opp mot en annen kilde. I den situasjonen mener jeg personlighetstester kan være gunstig, subjektivt sett ;) 

1 kommentar: