Verbal sannsynlighet

Gjesteforelesning med Professor Emeritus Karl Halvor Teigen fra Universitetet i Oslo, og Simula Research Laboratory.

Ensidige estimater

Ofte snakker vi om en maks-grense eller en min-grense. Altså at en setter en øvre eller en nedre grense. Dette kalles for et ensidig estimat, det gir bare en grense på den ene siden. Man kan ha to versjoner for denne formen; eksklusive, hvor en definerer det med mer enn, og inklusive hvor man definerer det for eksempel minst. Selv om det teoretisk sett ikke er så stor forskjell mellom de to definisjonene. Men psykologisk sett er det stor forskjell. Hvis en bruker minst, vil en gå lenge ned på skalaen i forhold til oppfatningen.

Troen på en verbal analyse

Hvis en person kommer opp med en verbal analyse, vil et nøyaktig svar ha større sannsynlighet for å bli trodd. Men hvis en kommer opp med en verbal analyse som oppgir et bredere intervall, vil det være større sannsynlighet for at en har rett enn den nøyaktige analysen, men vil ha mindre sannsynlighet for å bli trodd.

Oppsummert: vil man ha rett, gi et svar med et stort intervall, mens hvis man har lyst til å bli trodd, gi et mer nøyaktig valg.

Teigen underviser ved NHH om verbal sannsynlighet  

Fremlegging av tall og verbale sannsynligheter

Hvordan et tall blir fremlagt kan være med på å endre holdningen til om tallet er høyt eller lavt. For eksempel er kan at man oppfatte minst 600 som dyrt og maks 900 som billig hvis det er en vare som har en pris som ligger mellom 600 og 900 kroner.

Mer enn eller mindre enn vil påvirke hvordan en tenker at svaret blir. For eksempel når det gjelder ledige plasser på en konsert. Hvis man uttrykker at det var minst 150 personer på konserten, har man lett for å anta at det var fullt. Men hvis man sier at det var mer enn 150 personer, vil det være større sannsynlighet for at man antar at det ikke var fullt. Poenget er at forventningen til antall ekstra personer som er knyttet med den verbale beskrivelsen er forskjellig.

Forskjellig tolkning av verbale beskrivelser kan spesielt være et problem i en rettssak, hvor advokatene kan tolke de verbale påstandene som kommer frem i salen på den måten som er mest gunstig for sin klient. Derfor er det veldig viktig at eksperter som uttaler seg i en rettssal er klar og tydelig i den verbale tolkningen sin.

Situasjonen en beskriver i den verbale tolkningen kan også være med på å påvirke hvor sannsynlig man føler at situasjonen er. For eksempel så er det gjelder sannsynligheten for å få en jobb med to ulike situasjoner:

1. Personen er på intervju med fire andre jevngode kandidater

2. Personen er den nest beste til å få en jobb. Men i en av fem tilfeller tar ikke den som har fått jobben i mot  tilbudet.

Begge eksemplene har en sannsynlighet på 20 % for å få jobben, men alternativ 1 blir sett på som mer sannsynlig for å få jobben. Dette er på grunn hvordan man tolker frem den verbale sannsynligheten.     

På denne måten er tolkning av verbal fremstilling mye mer sammensatt og subjektiv enn enn andre sannsynligheter.