I fredens tid

En risiko-refleksjon om Heimevernet og Norges sikkerhet.

På tirsdag og onsdag denne uken var jeg i Oslo på møte i Heimevernet. Jeg har nylig blitt valgt inn i Landsrådet for Heimevernet, for å representere Norges barn og unge. Det er et verv som går over fire år og på den måten følger en stortingsperiode. Dette var mitt første møte.

Heimevernet har i dag om lag 45 000 soldater. Dette er soldater som har avlagt verneplikt i Forsvaret. De 45 000 soldatene er inne på 4-5 dagers trening annen hvert år, helt frem til de er 44 år. I tillegg er det 3000 «aktive» HV-soldater som er inne på trening 15-20 dager i året.  

Heimevernet er budsjettmessig sett på som en enhet i forsvaret som i dag har lavere prioritet enn hva hæren har. Heimevernet får bevilget rundt 1,2 milliarder kroner i året som skal dekke behovet som oppstår med å holde 45 000 soldater i trening.

Heimevernet utenfor Stortinget

En kan spørre seg om hvorfor Heimevernet budsjettmessig blir sett på som et «B-lag» når det gjelder prioriteringer i Forsvaret. «Kanskje ikke så rart», tenker du kanskje. Det har tross alt ikke vært krig i Norge på 70 år. Heimevernet har ingen annen oppgave om å beskytte landet. De operer ikke i utlandet, som for eksempel i Afghanistan. 

Det er ikke rart vi kan trekke en konklusjon at det er like greit å ikke bruke så mye penger og ressurser på Heimevernet. Grunnen til det er at det man har lettest tilgjengelig i minne, har en lettere for å se på som en større risiko enn situasjoner som ikke er lett tilgjengelig i minnet. Og ettersom det er få som har opplevd krig i Norge, er det lett å bli preget av minnet og sannsynlighetsheuristikken, og på den måten tro at fordi det ikke har skjedd i det siste, vil det ikke skje.

Men det som er saken med Heimevernet er at de er mer avgjørende enn det man tenker seg. Hvis det skulle oppstå en krig eller kritisk situasjon, vil det være Heimevernet som vil være først tilstede der hvor det skjer hendelser og angrep. Fordi Heimevernet er mobilisering over det hele landstrakte land.

Et eksempel på dette så vi under terroraksjonen den 22.7.11. Det tok ikke mange timene før Heimevernet hadde blitt mobilisert i Oslo. Mer velfungerende enn hva politiet klarte å være. Heimevernet kunne være tilstede, først. Slik vil det også være hvis en krig ville bryte ut.

På grunn av nedprioriteringen av Heimevernet, vil de som er der først, ha det dårligte utstyret. De vil ikke ha like gode skuddsikre vester som Hæren har. De som vil stå i skuddlinjen fra starten av.

Tiden får oss til å glemme. Den får oss til å se på risiko på en annen måte. Men en krig kommer aldri når man forventer det. Den angriper der hvor vi er svakest. Der hvor ikke hæren er. Det er risikoens sannhet.  

Pressebilde med Generalinspektøren, meg og Landsrådslederen 

Landsrådet i Heimevernet  under første møte