Christiekonferansen 2014 har en skrivekonkurranse om risiko. Dette er mitt bidrag.
Strengt talt tror jeg at mitt bidrag er litt langt utenfor fokuseringen til konferansen, som er genforskning, klima og miljø. Men endte opp med å skrive om risiko og kvinner fordi dette har jeg kjennskap til. Det ble veldig feil å skrive om genteknologi, når jeg kan ingenting om det.
Frykt
for risiko begrenser fremtidens muligheter og teknologiske fremskritt. Men ikke
minst: det begrenser kvinners likestilling.
Kontroll. Jeg puster lettet ut. Ordet får meg til å
lene meg tilbake. Pulsen synker. Ingen bekymringer. Alt er under kontroll. Jeg
har alltid likt følelsen av kontroll. Kontroll over pensum før eksamen. Kontroll
over hvordan jeg ser ut. Kontroll over hvor mye jeg har på bankkontoen min. Jeg
elsker kontroll. Og jeg er langt i fra unik.
Strengt talt liker alle mine venninner kontroll. Vi kvinner
elsker kontroll. Kontroll får oss til å lykkes i mål vi setter oss. Det får oss
til å gjøre det bra på skolen. Det gjør at samfunnet ser på oss som vellykkede
unge kvinner. Vi blir «flinke-piker» med kontroll. Men har denne «glorifiseringen»
av kontroll en pris?
I dag er det flere kvinner enn menn som fullfører
videregående, flere kvinner som studerer og kvinner gjør det generelt sett best
på skolebenken. Men likevel er det menn som tjener i gjennomsnittet mest, har langt
flere toppjobber i næringslivet, som starter opp nye selskaper og som kommer
med de nye og innovative ideene. Forskjellene er gigantiske. Og det er en grunn
til det, holdning til risiko.
Risiko er det motsatte av kontroll. Hvordan en
person oppfatter risiko avhenger av frykten for negativ konsekvens og hvor sannsynlig
det er for at det kommer til å skje. Det betyr altså at risiko er knyttet med
hvor mye man fokuserer på negative konsekvenser. Ettersom jeg og mine venninner
elsker det motsatte av risiko, fokuserer vi mer på konsekvenser enn det menn
gjør. Det fører til at vi ikke når like langt som vi kunne.
Risiko er avgjørende for hvor samfunnet er i dag.
Det er ikke en eneste oppfinnelse vi har dratt nytte av i dag er skapt med
verdien «kontroll». Det å skape noe nytt, føre verden ett skritt fremover, handler
i bunn og grunn om å ta en sjanse. Tørre å ta en risiko. Å tråkke opp en egen
sti som ingen andre har tråkket opp før. Det er de veiene som vil lede oss til
nye destinasjoner og nye oppdagelser.
La meg ta et eksempel. Steve Jobs. Grunnlegger av selskapet
Apple og en av de fremste pionerene innenfor datateknologi. Jobs begynte som 18
åring på en prestisjetung høyere utdannelse. Hvis Jobs hadde valgt kontroll,
ville han trolig ha fulført skolen og fått seg en akseptabel jobb. Men han
valgte risiko. Han hoppet ut av skolen etter seks måneder, sov på gulvet hos en
kamerat og utviklet sine første teknologiske produkter. Han tråkket opp sin
egen sti. Og på den måten var han med på å skape dagens samfunn.
Jeg og mine venninner derimot, vi hoppet aldri av. Om
tre måneder går jeg for siste gang ut av dørene til NHH sammen med mange andre
jenter. Vi har alle vært «flinke-piker» igjennom 18 skoleår. Med kontroll har
vi nådd langt. Men om 18 år til, vil trolig ingen av oss sitte som
næringslivstopper eller ha utviklet nye produkter og løsninger hvis vi
fortsetter å være «flinke-piker». For å gå for toppen, tro på våre løsninger,
se nye muligheter, trenger vi å ta risiko. Kontroll fungerer ikke hvis man skal
tråkke opp en ukjent sti. Vi må stoppe med å være «flinke-piker» for å kunne nå
lengre.
Det er villigheten til å ta en risiko som vil føre
til at vi finner morgendagens løsninger på de problemene vi står ovenfor i dag.
Selv om risiko også kan føre til problemer, er det som oftest risiko som igjen fører
til at vi finner løsningen på problemet som oppstod. Både for samfunnet og som individ. Det er
risiko som vil finne løsningen på klimaproblemet, ikke kontrollen vi holder med
oljeinntekten. Risiko er usikkerhet, men risiko er også endring og bevegelse.
Men når det bare er menn som er villige til risiko,
mister vi 50 % av morgendagens løsninger på dagens problemer. Vi trenger kvinner
som tørr å sette livet på spill, tørre å leve med mulig konsekvenser og utvikle
verden i en ny retning. Samfunnet trenger kvinner som ikke tar kontroll over
hele familie-kabalen. Vi trenger kvinner som tørr å tråkke opp sin egen sti, en
sti som vil lede oss til andre steder med nye løsninger. Vi trenger de
risikovillige, fremtidens visjonære, uansett kjønn.
Risiko er det som fører samfunnet videre. Risiko er
bevegelse. Risiko er løsningen til dagens problemer. Både i innovasjon, teknologi
og ikke minst i likestilling.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar