Nytteverdi
Nytteverdi består av to faktorer som påvirker; sannsynlighet og verdi. Hvis disse to faktorene er høye, så vil nytteverdien bli høy også. Når en tar et valg er det nytteverdien som avgjør for hvilken valg man ender opp med å ta.
Men det er ikke alltid slik at det er nytten er stor på grunnlag av at begge faktorene er høye. Det kan også være noen situasjoner hvor den ene faktoren er så høy at den alene kan gi summert en stor nytteverdi. Et eksempel på dette er personer som spiller på Lotto hver lørdag. Sannsynligheten for å vinne i Lotto er svært liten, men hos noen kan verdien av å spille på Lotto være så høy at det kan gi en høy nytteverdi for personen. Nytten blir mer knyttet til hyggen av å gjøre det, enn faktisk sannsynligheten for å vinne. Det er grunnen til at noen spiller Lotto, selv om sannsynligheten for å få gevinst er svært liten.
Det kan også oppstå med den motsatte veien. For eksempel når en velger et fag fordi sannsynligheten er stor for å få god karakter, men verdien er liten fordi en ikke synes faget er spennende eller at det har liten relevans når en skal ut i jobb.
Men hvis resultatet ligger for langt fra referansepunktet, så vil tapet eller vinningen avta. For eksempel en som har prestert dårlig før OL og vinner en bronse, vil vinningen av medalje føles større enn forskjellen mellom bronse og gull. Eller når en som har gjort det bra før OL, gjør det dårlig under OL, vil ikke personen føle et større tap om plassen blir 35 plass eller 42 plass. Tapet føles ikke noe særlig større mellom de syv plasseringene fordi det er så langt unna referansepunktet uansett.
På denne måten kan en som gir alternativer til andre være med på å påvirke valget og meningen til den andre personen.
Men det er ikke alltid slik at det er nytten er stor på grunnlag av at begge faktorene er høye. Det kan også være noen situasjoner hvor den ene faktoren er så høy at den alene kan gi summert en stor nytteverdi. Et eksempel på dette er personer som spiller på Lotto hver lørdag. Sannsynligheten for å vinne i Lotto er svært liten, men hos noen kan verdien av å spille på Lotto være så høy at det kan gi en høy nytteverdi for personen. Nytten blir mer knyttet til hyggen av å gjøre det, enn faktisk sannsynligheten for å vinne. Det er grunnen til at noen spiller Lotto, selv om sannsynligheten for å få gevinst er svært liten.
Det kan også oppstå med den motsatte veien. For eksempel når en velger et fag fordi sannsynligheten er stor for å få god karakter, men verdien er liten fordi en ikke synes faget er spennende eller at det har liten relevans når en skal ut i jobb.
Forventninger, tilfredsstillelse og resultater
Tilfredsstillelse av et resultat avhenger av hvilke forventninger en har før resultatet. Det samme resultatet kan derfor gi helt ulik tilfredsstillelse på bakgrunn av hvilke forventninger en har. Hvis en for eksempel forventer å få 100 kr, men får 1000 kr, vil tilfredsstillelsen over resultatet være høy. Men hvis en forventer å få 2000 kr og får 1000 kr, vil tilfredsstillelsen oppleves som lav, selv om det er det samme resultatet.
Referansepunktet av hva en forventer kommer til å skje, vil sette standarden på hva som er sett på som tap eller vinning når det gjelder resultatene. Hvis en får under referansepunktet, vil resultatet bli oppfattet som et tap. Hvis en får et resultat over referansepunktet, vil resultatet bli oppfattet som vinning. På den måten vil referansepunktet påvirke tilfredsstillelsen.
Referansepunktet er satt ut i fra en forventning til hva resultatet kommer til å bli. Dette er ofte basert på tidligere erfaringer. For eksempel vil en som har prestert godt internasjonalt rett før OL ha et høyere referansepunktet som å vinne en gull-medalje enn en som ikke har prestert like bra. Gullmedalje til en som har prestert godt blir heller en forventning. På den måten vil en sølvmedalje i OL bli sett på som et nederlag for den som har prestert godt før OL og en vinning for en som har prestert dårlig før OL.
Formidling av ulike alternativer
Hvordan ulike alternativer blir formidlet kan være med på å påvirke hvilket alternativ en velger. Mennesker er generelt mer risikoaverse enn risikovillige i en beslutningssituasjon. Dette er en faktor som kan påvirkes ut i fra hvordan man formidler en sak. Hvis alternativene blir fremlagt med de negative konsekvensene, vil personen velge det med minst negative konsekvenser. Men hvis ikke dette blir belyst, kan valget bli helt annerledes. Et eksempel på dette er om en skal gjennomføre en operasjon eller ikke. Hvis en fremlegger at 90 av 100 overlever operasjonen er det større sannsynlighet for at en velger å ta operasjonen enn hvis en fremlegger alternativet med operasjon at 10 av 100 personer dør av operasjonen.
På denne måten kan en som gir alternativer til andre være med på å påvirke valget og meningen til den andre personen.



Kjempeflott blogg. En viktig nyanseforskjell mellom objektiv nytteverdi og subjektiv nytteverdi er at den objektive nytten alltid er produktet av sannsynlighet og verdi, mens den i den subjektive nytten kan man "se bort" fra ren matematikk, og ensidig fokusere på eksempelvis verdien. Da oppleves automatisk sannsynligheten også litt høyere, bare verdifaktoren er høy nok. :)
SvarSlett