Rammeverk for beslutninger

Før, på 60-tallet, trodde forskere at alle beslutninger var basert på den rasjonelle tankegangen. At mennesket fungerte som en kalkulator. Det som ikke fungerte, hadde vi ikke nok informasjon på for å forstå.

I dag har forskere innenfor beslutningsteorien ikke den samme holdningen. Beslutninger kan på mange områder ikke bygges på en rasjonell tankegang. Det kan bygges på faktorer som følelser, personlige preferanser, erfaringer og relasjoner. Valgene blir basert på sannhet og virkelighet, men det betyr ikke at en kan kalkulere det.

At dette har vært et viktig element ikke bare i moderne tid, kan en se på instinktene, både hos mennesker og dyr. For eksempel at en føler frykt når en møter en løve.

Bedømmelse

Når en skal gjøre et valg i en situasjon, er det to bedømmelses-faktorer som spiller inn, bedømmelse av verdi og prediksjoner. Bedømmelse av verdi tar for seg ulike preferanser som enkeltpersoner har i bedømmelsestidspunktet. Mens prediksjoner handler om hva en forventer kommer til å skje. Hvor store forventningene er til valg og resultat kan avhenge av hvor langt frem det er i tid. Hvis det er langt frem, er det lavere forventninger ettersom flere faktorer er med på å påvirke valget. 

Disse faktorene som påvirker et valg er faktorer som ikke like lett kan regnes ut med en kalkulator.

Intuitiv reaksjon

Intuitiv bedømming er også en faktor som også er vanskelig å fange opp. Det er en avgjørelse som tilsynelatende ikke har en begrunnelse. Men i mange tilfeller er intuisjon knyttet til erfaring. Og hvis en har veldig god erfaring på en bedømming, kan intuisjon også føre til bedre resultater enn det rasjonelle. Et eksempel er en lege som har sett så mange pasienter dø. Legen kan da klare å estimere hvor mange dager pasienten har igjen. Noe rasjonalitet ikke klarer like godt.

Betydningen av informasjon og omgivelser i et valg

Det er vanlig at en knytter bedømming til intuisjon. Dette betyr at erfaring er en avgjørende faktor i en bedømming. Spesielt nylig erfaring kan påvirke bedømmingen. Men det kan også føre til at en trekker linjer og konklusjoner på informasjon som kan villede til et galt svar.

Omgivelsene påvirker også bedømmingen, man kan for eksempel gjøre forskjellige bedømminger ut i fra om man er uthvilt eller ikke. Et eksempel var også masse-vaksinering av svineinfluensa. Man ble påvirket av at det var så mange som vaksinerte seg og av all den negative fokuseringen i media.

Dette kan vi vise i "Risk as Feelings"-modellen til Loewenstein. Før trodde en at utgangspunktet for en avgjørelse var knyttet bare til de subjektive sannsynlighetene (probabilities). Men Loewenstein mente at andre faktorer også spilte inn på den kognitive evalueringen og følelsene. Han mente at det hvilken forventning en hadde til resultat og andre faktorer som humør kunne spille inn på evalueringen.

Jeg tror dette er en riktig evaluering når det gjelder hvordan en ar valg. Forventet utfall, for eksempel ved en forventning at ikke er god nok til å få en spesifikk jobb vil lett påvirke om man skal ta seg tid til å søke på en jobb eller ikke. 

"Risk as feelings"-modellen av Loewenstein et al. (2001)

Sinnstilstand og bedømmelse

Sinnstilstand kan som nevnt også påvirke bedømming. De som har en negativ sinnstilstand vil være mer nøyaktige, mer pessimistiske og gjøre mindre feil. De som har en positiv sinnstilstand kan lettere gjøre feil, men har også større sannsynlighet til å få det til. 

Men hvis en vet hvorfor en er i den sinnssituasjonen en er i og er bevisst på dette, kan effekten nøytraliseres og en får en mer korrekt bedømming. Derfor kan det være lurt å spørre hvordan noen har det først i en samtale, slik at personen blir mer klar over sin sinnstilstand